Fra Aftenpostens nettside den 26. mars 2014 klippes dette:
Zandra Hedlund, autorisert ernæringsfysiolog, skriver:
Jeg er utbrent. Utmattet og deprimert. Sykmeldt fordi jeg ikke klarte mer. Det pleier å kalles å treffe veggen. Jeg vil heller sammenligne det med å gå rett utfor et stup. Jeg så aldri noen vegg, jeg kjente ikke at det krasjet, det tok aldri slutt. Plutselig mistet jeg bare fotfestet.
Jeg er utbrent, du kan bli det, og vi må prate om det.
Et halvt år senere er jeg fortsatt ikke tilbake. Bare tanken på å arbeide heltid gjør meg fortsatt svimmel.
Maks tempo
Hele mitt liv har gått i et rasende tempo. Jeg er utrolig ambisiøs, har gjort masse og jeg har hatt det kjempegøy. Det er det som er problemet. Når alt er gøy og føles viktig, så settes evnen til å prioritere ut av spill.
Hvor lenge går det an å holde maks tempo før kroppen sier ifra?
Et sted på veien mistet jeg konsentrasjonsevnen
I kjempemange år. Jeg husker ikke tiden før, men jeg husker når jeg sluttet å sove hele natten. Det var for tre år siden. Jeg begynte å sove i mindre enn fem timer pr. natt, ofte enda mindre.
Et sted på veien mistet jeg konsentrasjonsevnen. Sluttet å se på film og sluttet å lese bøker.
Ved en anledning fant jeg meg selv stående midt på Kungsgatan i Stockholm uten å vite hvordan jeg hadde kommet dit eller hvordan jeg skulle ta meg derfra.
Jeg skyldte på søvnmangelen.
Var det verdt det?
Det som er vanskeligst er å akseptere at jeg kanskje aldri kommer til å kunne klare selv halvparten av det jeg har klart tidligere. Jeg som alltid har fikset alt.
Spørsmålet runger i hodet mitt. Hva var det, Zandra? Alle de ubetalte overtidstimene. Å leve døgnet rundt med en konstant stressklump i brystet? Var det verdt det, Zandra?
Hadde noen spurt meg om det for et par år siden, hadde jeg uten tvil sagt ja. Nå er jeg ikke like sikker.
Jeg skal fortelle deg hvordan det er. Gjennom å jobbe, gjennom å være dyktig, ødelegger du dine sjanser på arbeidsmarkedet.
Det er fakta. La meg forklare.
Tilbakefall vanlig
Ingen ansetter deg som har vært utbrent og har høyt sykefravær. Evnen til å ha mange baller i luften, tåle mye stress og å takle et høyt tempo er klisjeartede egenskaper som det søkes etter i stillingsannonsene. Følsomhet for stress, behov for tydelige instruksjoner og en rutinepreget hverdag etterspørres betydelig sjeldnere.
De fleste utbrente og tidligere utbrente er rett og slett nødt til å forbli på den arbeidsplassen som drev dem mot stupet i utgangspunktet. Det tror jeg er en del av årsaken til at sykefravær trekker ut i tid og at tilbakefall er vanlig.
Selv med all stresshåndteringshjelp i verden er det vanskelig ikke å falle ned stupet igjen når du kommer tilbake og alt fortsatt fungerer på samme måte som gjorde deg syk.
Du ødelegger for andre
Når du arbeider for mye ødelegger du for alle andre på din arbeidsplass gjennom å drive opp tempoet, noe som i sin tur minsker muligheten for å få flere ansatte. Blir du senere utbrent og sykmeldt har du til og med effektivt lyktes med å ødelegge fritiden din, privatlivet ditt og ditt generelle velvære.
Jeg har lært meg at jeg er utbyttbar
For ikke å snakke om dine karrièremuligheter de neste årene.
Gratulerer! Bra jobbet. Tenk på dette neste gang du sitter igjen sent en fredagskveld.
Ved årsskiftet begynte jeg å jobbe igjen, på deltid. Tilbake på arbeidsplassen der ingenting har forandret seg. Men jeg har lært meg at jeg er utbyttbar.
Gå hjem i tide
Jeg skal slutte å prøve så mye. Slutte å gjøre for mye.
Jeg skal fokusere på å bli den medarbeideren som alltid går hjem i tide og forlater ting halvferdige på skrivebordet. Som aldri jobber en time gratis og som sier nei til ekstraoppgaver når timeplanen er full. Dere vet, en sånn medarbeider som dere irriterer dere over fordi dere synes at han ikke gjør jobben sin.
Det er akkurat det han gjør – jobben SIN.
Ikke din, ikke noen annens.
Om flere holder seg til sine arbeidsoppgaver og lærer seg å si nei, så vil det omsider lede til flere stillinger, og færre trenger å jobbe seg ihjel.
Det er en sånn medarbeider jeg vil være.
Teksten ble først publisert i den svenske avisen Naturvetare og gjengis i Aftenposten etter avtale.
Dikt og slikt 