Hun koker kaffe,
mens jeg prøver å redusere kaffeforbruket nå for tiden,
så idet tankene går til Adam
innser jeg at jeg kanskje kommer til å la meg friste,
om jeg da ikke er mer standhaftig enn overnevnte han,
og det å ta imot koppen hennes vil jo ikke få samme konsekvens for meg
som først og fremst ønsker å stå ved mine prinsipper og kun nøye meg med å sense denne velduften
og med det kanskje våkner og skjønner hvilke kvaler en må gjennom når en har bestemt seg for å endre kurs.
– – – –
Jeg tror jeg tar en kopp kaffe.