Dikt og slikt

Harrytur til Strømstad stod på programmet i sommer. Tok turen her om dagen, landeveien via Horten-Moss, og retur med Fjordlines ferge fra Strømstad til Sandefjord og videre hjem derfra.

I Strømstad, dvs Nordbyen, er det en ting som gjelder; å hjelpe svenskene med økonomien, altså Shop uten stopp. Med den innstillingen spankulerte jeg fra butikk til butikk. Kona inviterte meg faktisk spesielt inn i en klesbutikk. Hun vet at jeg liker ytterjakker, og jeg må innrømme at jeg har en del varianter i skapet. Mens kona gled i retning dameavdelingen, fant jeg raskt fram til et jakkestativ i min avdeling. Og kan du tenke deg – jakker i et utall varianter. Den jeg likte best var for stor, så da var det å lete videre etter den nest beste. Jeg fant den, brukbart stoff med en farge som gjør at jeg forsvinner i mengden. Butikkeieren visste jo at jeg ikke ville betale full pris, så en rød lapp med Redusert pris var festet på jakka. Og siden den opprinnelige prisen var alt for høy, og rabatten dermed for lav, hadde de like godt halvert prisen ytterligere. Du har gjettet det – jeg trakk kortet.

Men det hender den positive handleviljen min blir utfordret. Som da skrittlengden min ble kortere og jeg stanset ved en Forsyn-deg-selv-kurv på gulvet. En Kjekk-å-ha-dings og en egnet ekstradings lå der og fristet med et stort brukspotensiale og lav pris, så den havnet i handa mi for nærmere gransking. Det er da kona stiller det ransakende spørsmålet: Har du bruk for den? Jeg kunne raskt bekrefte hennes mistanke ved duknakket å svare: Nei, det har jeg ikke. Jeg har jo allerede en del høyttalere, både med og uten blåtann, og med unntak av kona og meg er det vanligvis bare de store tårnene ved TVn som gir lyd. Dingsen havnet imidlertid i handlekurven, og i ettertid har jeg testet at den gir lyd.

Jeg kunne nevne litt av hvert jeg har kjøpt opp igjennom årene der jeg kunne stille spørsmålet; har du bruk for den? Og jeg tenker at dersom jeg har råd til å kjøpe det jeg ikke trenger, tjener jeg ikke da for mye? Og dersom jeg tjener for mye, …? Tror jeg stopper tankerekka der, vil jo ikke utfordre meg selv for mye.

For noen år siden sjekket jeg hva Harry betyr på engelsk (Cambridge dictionary), så jeg repeterer det nå. Harry: to repeatedly demand something from someone, often causing them to feel worried or angry. Når jeg derfor er på Harrytur, så kan jeg ifølge dictinaryen kreve å få handle, men jeg vet jo ikke sikkert om dictionaryen har rett mht. selgernes eventuelle og påfølgende bekymring eller sinne. Jeg kan imidlertid slå fast at alle jeg handlet med på turen var hyggelige.

Jeg syns dette minte litt om kjølvannet etter båten min