Et nabopar av oss fant tre små kattunger i en hage i går, cirka to uker gamle så det ut til at de er. Det hørtes pip-pip under noen busker hos en dame de besøkte. Pipingen måtte selvsagt undersøkes, og der lå de altså, frosne og utsultet og ventet på døden. Moren hadde tydeligvis gjort sitt, og siden ingen homo sapiens kastet mat utenfor huset sitt, så var det heller ikke mat å finne for kattemor. Kan det ha vært slik det var, at morshjertet var blitt hardt og ufølsomt slik at hun forlot dem? Eller var kattemor blitt påkjørt med den følge at ungene måtte klare seg selv, og det kunne de selvsagt ikke.
Et tredje alternativ er at hjelperne skremte bort mor da de bare måtte kikke under buskene for å finne ut hva som skjedde under denne naturens gang. Så nå går kanskje kattemor der uten ungene sine, for de havnet på badet hos det reddende par. Kattungene har fått mat/melk hver tredje time, og de har kunnet tisse som de vil, for det er jo sluk i dusjen på badet, om det er slik det er arrangert, da.
Men redningsfolka kan ikke beholde kattungene her i Torrevieja, sier de. Derfor – gode hjem ønskes. Det førte i dag til besøk hos en avdeling for et slags Hjem for husløse katter. Men der ville de ikke ha dem. Det kan være at de, som jeg, har registrert at det allerede er alt for mange katter i Torrevieja. Så da er løsningen: Redningsmannskapene tar dem til seg – eller – veterinæren finner fram Den siste sprøyte. Da blir det «Fores for å dø». Og det er kanskje bedre å dø mett enn å dø sulten?
Vi får se hvilken løsning som blir valgt. Skal jeg komme med et tips: Det er allerede alt for mange (sultne) katter i Torrevieja.
Dikt og slikt 