Her om dagen hørte jeg en nordfra fortelle: Plutselig stod det en kar på døra vår. Han hadde langt, hvitt skjegg, og var tydeligvis ute på et slags oppdrag, førjulsrekognosering ble det kalt. Både æ å kjærringa tok imot han der på trammen. Men det va no litt uheldig for han, han stamma no forferdelig, så det eneste han fikk sagt var Ho-ho, Ho-ho. Å æ gjor no som man av og til gjør med sånne som stamme, man hjælpe dæm me å komme videre i samtalen. Så æ nikka i rætning kjærringa og sa til han skjeggemann at: >Ho, ho e snill ja< Så da håpe æ at han oppfatta rekognoseringa som vellykka. God jul.