Det hender jeg gjør ei tabbe. Jeg vil jo ikke innrømme at det skjer ofte, men det hender. Da tar jeg grep; biter det i meg og sier ifra. Ikke fordi jeg er så bra menneske, men jeg har en sterk mistanke om at slike feil oppdages før eller senere, og hvorfor ikke ufarliggjøre situasjonen ved å si fra mens jeg ennå er den eneste som vet om det.

Enhver kan spille skuespill. Det kan vi gjøre for våre omgivelser og, la oss kalle dem medreisende i denne vår tilværelse. Hva så om våre medreisende finner en her og to der og legger det sammen? Kan resultatet tolkes så de ser en sammenheng – og vi bli avslørt? Dersom en slik situasjon oppstår – skal vi benekte eller erkjenne?

Jeg mener vi skal reagere slik at vi vokser som menneske.