Først en oversikt – deretter det som er skrevet.
– Livet
– Minne og glemme.
– Morgengry. Tanker ved en ny dag.
– Seilegåte. I nesten 30 år hadde vi seilbåt. Og livet selv er en seilas. Kan være farlig, men du kommer fram i god behold om du gjør det rette.
– Livets fasetter.
– Til barnebarna våre. Skrevet da vi ble velsignet med vårt første barnebarn i 2000, kona og jeg. Da ble vi mormor og bestefar. Siden kom flere, og nå er vi farmor og farfar også. Og ordene er selvsagt til dem alle sammen.
– Jesus er venn.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Livet
vi får det uten å be om det
vi bør forsøke å bygge det
forvalte det som best vi kan
så det gir mening
om ikke for oss først
så for de nær oss
Så trist dersom vi ikke forstår at vårt liv gir mening for de nær oss
. . . . . . . . 28.11.2022, den dagen mamma og Vivi døde.
og for de nær de som er nær oss
Minne og glemme
Hørte dr. theol Ragnar Leivestad på radioen i år 2000:
De lyse minner gjemmer vi
og det er sikkert best
De mørke dager glemmer vi
skjønt de har lært oss mest
Ved en tilfeldighet kom jeg over disse ordene igjen
den dagen mamma og søster Vivi døde, 28.11.22
Morgengry
Hva kan dagen by meg
meg, fatalismens bisitter
Hva skal jeg gjøre med denne dagen
jeg som er min egen sjef
(OK, jeg vet hva jeg som mann og ektemann burde tilføyd)
En gang leste jeg at en skal spørre seg selv: «Hva gleder du deg til i dag?»
……………………………………………………….. 18.3.2022
Diktet er filosofert videre på og kalles nå Dagens -ismer. Finnes på egen side.
.
Seilegåte
Tenk det, jeg har solgt båten
En kjekk en med mast og seil
Hør så: Løs denne gåten
Så du ikke gjør noen feil
Jeg seilte ute på havet
Skip møter storm, kan gå ned
Jeg jobbet, slet og kavet
For mitt eget vel og vé
Jeg seilte helt uten sjøkart
og kjentmann var ikke med
Båten skulle ha stor fart
Selv i den trange led.
En dag som stormen raste
så masta nesten knakk
kom losen, sa det haste’
kastet trossa, og jeg sa: takk
Han førte meg inn i havna
Jeg var berget, trygg, like hel
Jeg ble funnet, ikke savna,
Han fant meg, min ånd, min sjel.
— – —
Hva er så skjult her i gåten?
Vet du hvem losen er?
Hvem tar du med i båten?
Hva er mitt sjøkart der?
. .. … < > … .. .
Livets fasetter
Livet har mange fasetter
døden bare to.
. .. … < > … .. .
Til våre barnebarn:
Vi:
Av alle de under han gjorde
vår himmelske Gud og Far
da han satt der ved tegnebordet
og gjorde sin verden klar,
det var at han der på sin blokk
ville tegne og forme meg.
Nei, det største, det beste var nok:
Han ønsket, han formet deg.
Du var i Faderens tanke
før din mor bynt’å tenke på deg,
og dersom Guds hjerte kan banke,
vær sikker – det banker for deg.
Barnet:
Nå har jeg et viktig spørsmål,
det kommer igjen og igjen:
Da Gud hadde meg der på brettet,
hva var planen, hvor ville han hen?
Kan jeg tro det var meg han ønsket
for å gjøre sin plan helt klar,
så når jeg fikk livet skjenket
Var det det som var hans svar?
Vi:
Ja, kjære, han ønsket å se deg,
han ønsket å bringe deg frem,
og fra starten på din livets vandring
har han gitt deg så trygt et hjem.
Selve planen for deg er Guds egen,
den vet vi ingen ting om,
men Han følger deg hele vegen
og vi er så glad at du kom.
Vi: Mormor/farmor og bestefar/farfar
.
Jesus er venn
Jesus er venn med de fleste
Er det det du går rundt og tror
Men at han aldri deg vil gjeste
Han som vil være din bror?
Vit at
Jesus er venn med oss alle
Selv om vi ikke gjør alt så bra
Ham kan du Frelser min kalle
Da du mot himlen kan dra
Å, for en glede som venter
For den som vil ta imot Ham
Når Jesus oss kommer og henter
Er da du som et bortkommet lam?
Nei, du skal være med oss
Du må, du er nødt, ja, du må
Gi ifra deg din tvil og din tross
Ta imot Jesu nåde, Nå!
Det som da skjer det er et under
Du kan tro det, men aldri forstå
Født på ny, av Guds egne grunner
Det er gaven du da vil få.
Har du tatt imot denne gaven
Men vet ikk’ om frelst du er?
Jo, du vandrer i Himmelhaven,
Du er kledd opp i rene klær!
Din synd skal aldri mer tynge
Du har grunn til å være glad
Du kan juble, ja, du kan synge
Du kan rope: Hallelujah!
. . . . . . . . . . Perry -86
.
.
.
.
.
– – – – o oo Perry Sævik oo o – – – –
.
.