“Tilværelsens ulidelige letthet” dukket opp i hodet mitt kun disse ordene for jeg har ikke lest romanen som har denne tittelen som handler om noens liv under Praha-våren i 1968
De to ordene ulidelig og letthet balanserer begge på den lette siden av tilværelsen
ingen lidelse, samtidig lett
Og likevel balanserer ikke disse ordene tvert om beskriver de en ubalanse for de beskriver bare det uansvarlig lette i hverdagen
Det som tynger er valgt bort, sopt under teppet, blir ikke tatt hensyn til, forsøkes å glemmes
– men den som har sin del av det tunge, vet at det er der –
Tilværelsen veksler i større eller mindre grad mellom lidelse og harmoni, tungsinn og letthet
Bør vi innse at vi ikke har kontroll over hva som kan skje i livene våre? Men at vi har kontroll over hvordan det påvirker oss og vår holdning til det?
Midt mellom Stathelle og Brevik, på Breviksbrua (hvem i all verden valgte bort navne-alternativet Stathellebrua?) har det de siste årene blitt sendt opp fyrverkeri. Og det er bare kyndig personell som gjennomfører markeringen, men selv da, kanskje spesielt da, kan overraskende ting observeres:
En Rakettingeniør på Stathelle hadde utsikt fra brua til fjellet med et mystisk trekk så var’n helt vekk men stigende opp så en sko etter smellet > des-23 ><jan-24 <
Da jeg vokste opp var det en av guttene som lot håret vokse da han kom i tenårene. På den tiden, omkring 1960, var det uhørt at gutter hadde langt hår. For foreldrene hans var det nok en svært vanskelig situasjon, for alle kunne se at dette var noe en måtte regne som unormalt. En kveld da gutten hadde sovnet, listet derfor mora seg inn og skamklipte gutten så mye at han måtte klippe seg og få rettet opp det fatale.
Hvordan de fire i Beatles fikk høre om denne episoden vet jeg ikke. Men det gikk bare et par år, så hadde de fremadstormende Beatles-gutta latt håret gro.
Vi har alltid tenkt at det var Beatles som begynte denne langt-hår-trenden. Men den som gjorde det først var altså en ung, modig kar i Herøy på Sunnmøre, mens en mor som fryktet for sin sosiale status gjorde at den blir husket.
Her er noe jeg skal prøve å grunne på i dag, et sitat av Benjamin Franklin:
Vær i krig med dine laster, i fred med dine naboer, og la hvert nyttår oppleve deg som et bedre menneske.
Vel, raskt grunnet på slik:
– Jeg er i konstant krig med sjokoladesuget mitt (Benjamin skrev “laster”, men jeg har heldigvis bare en )
– Med årene kommer det liksom en erkjennelse snikende inn over en tujaeier: Utrolig så høye de trærne kan bli. Erkjennelsen har nådd meg, og naboene mine så allerede i sommer (2023) at jeg med bøyd rygg og krokete knær begynte å sage ned tujahekken.
– Det siste punktet, å bli et bedre menneske, viser seg å være vanskelig, det butter imot, har vel prøvd hele livet på den øvelsen. Det kan du tolke på to måter, enten er viljestyrken utrolig dårlig, eller: det perfekte er vanskelig å oppnå. Klarer du 80 % er det godt nok i de fleste sammenhenger, det leste jeg for mange år siden. Fin sovepute det. Og når noen prøver å klatre opp 100 % av trinnene på stigen, føler jeg mange ganger at jeg fortsatt har begge beina på bakken.
I kveld blir det sjokoladekos, jeg vet at motorsaga ligger i kjelleren og prosentregning – det er ikke før neste år.
Her er to avsnitt uten noen åpenbar sammenheng. Men hva med motsetningene snø strand, kulde varme, barndom alderdom.
- “Kom, hopp på”, ropte mannen til femåringen - Kusken stod på sleden trukket av en luntende døling - Han husket at gutten tidligere samme dag hadde vært for sein, mens fire, fem kamerater hadde klart å komme seg på sleden mens hesten luntet forbi - Godhjertet den karen ... Tidlig femti-tall, Vardø
- Vi skal ikke rekke toget, sier jeg av og til til madammen - Som pensjonister har vi tid nok - skal ikke rekke noe - bortsett fra når vi ønsker luft under vingene for å forlate kulde og snø - søker til vårt sydlige sted der vi kan tråkke med våre apostlenes hester - puste jevnt og uanstrengt i vårt avslappede tempo - dras mot strandpromenaden som ligger som en lang grenselinje mot Middelhavets blå bølger
- Skal du være med på tur, må du hoppe på
> sleden > flyet > eller noe annet om det passer best
Da ei som snart skulle føde så opp mot kveldshimmelen, hva så hun?
– – – – –
Hun beundret nordlysets dansende fargebånd over den kalde kveldshimmelen der utenfor fødestua ved begynnelsen av en ny livets fase for henne – Kirkenes 1948
Noen år tidligere var det en annen ung jente som stod utenfor det som skulle bli hennes fødestue Undrende så hun opp mot himmelen som var fylt av lysende liv ved begynnelsen av en ny fase for mennesket – Betlehem 00
Undrende takket han for det han forstod men også for det som var avhengig av tro
var at vi er fortalt at dette er en gledens dag. Men det spørs hvor langt vi er villige til å se ut fra vår egen krets.
Sikkert er det imidlertid at hver enkelt kan si at dette er en håpets dag.
Stillheten jeg nevnte var at jeg denne morgenen satt uten å ha på radioen, jeg mente å vite hva som ville være hovedoppslaget: bombene som faller ikke langt fra der kong Herodes drepte alle guttebarn som var under to år gamle i jakt på det guttebarnet, kongssønnen, som vismennene sa de hadde sett i stjernen.
Så jeg må finne noe jeg kan glede meg over, som kan ta tankene bort fra det vonde, det onde. Jeg vil ikke tro det er sant at mennesket, vi, jeg, gjør dette vonde vi hører om.
Det er mange ting jeg kan glede meg over. Jeg får bruke stillheten til å lete dem fram – og takke for de gledens ting jeg har, som er en del av meg.
Resten av det jeg skrev i går er selvforklarende:
jeg prøver å styre tanken bort fra det jeg frykter glemme at jeg ikke gjorde det jeg burde strekke meg etter å gjøre det rette styre tanken mot det jeg tror, ønsker, håper
Glede ved å se kjøkkenet med kjøleskapet fullt av mat vite at klesskapene er fulle tak og vegger vedlikeholdt og tette flammene under full kontroll, blafrende, varmende og, på mystisk vis etter natten, se lyset overta over det snødekte landskapet
Ikke tenke Likevel – i stillheten kan jeg prøve å styre tanken bort fra det jeg frykter fra det jeg ikke gjorde
til det jeg tror, ønsker, håper
God jul
Solen er ikke fremme nå i dag tidlig, men vi vet den er der
Du hugsar han som spela i rockeband og seinare vann ein gjev pris for tekstane sine Eg kan ikkje sole meg i glansen av det JF har skrive Han har brukt pennen lenge og likar den betre enn tunga si
I staden for å gå og klippe seg skil han seg ut har latt håret gro og ved eit skilje i livet laga han seg ein flott hestehale
For å gjere slikt må ein være fri og det allereie før håret har fått lengde eg tenkjer kjensla av sjølvstende berre aukar med lengda på håret
Før ein vert fri, er ein bunden lenker held ein fast berre ein sterk tanke kan sprenge dei
Eg kan og skaffe meg ein hestehale då må eg fyrst setjast fri men min tanke er ikkje sterk nok
Redsla rir meg redsla for domen du vil gje meg tanken på kva du trur eg trur
Så eg let som om min fridom ligg i alternativet eg vél den varianten som gjev meg ro aldri tenkte du på meg som ein ordgytande rocka hippie
… … … i alle høve ikkje rocka hippie … … …
Rockeren vs meg
Du husker han som spilte i rockeband og senere vant en flott pris for tekstene sine
Jeg kan ikke sole meg i glansen av det J F har skrevet Han har brukt pennen lenge og liker den bedre enn tunga si
I stedet for å gå og klippe seg skiller han seg ut har latt håret gro og ved et skille i livet laget han seg en flott hestehale
For å gjøre slikt må en være fri og det allerede før håret har fått lengde jeg tenker følelsen av selvstendighet bare øker med lengden på håret
Før en blir fri, er en bundet lenker holder en fast bare en sterk tanke kan sprenge dem
Jeg kan også skaffe meg en hestehale da må jeg først settes fri men min tanke er ikke sterk nok
Redselen rir meg redselen for dommen du vil gi meg tanken på hva du tror jeg tror
Så jeg later som om min frihet ligger i et par alternativer jeg velger den varianten som gir meg ro aldri tenkte du på meg som en ordgytende rocka hippie
En kvinne ble her om dagen observert jabbende rundt på Prestestranda med ei øks i handa. Politiet ble tilkalt av engstelige observanter.
Hverken de som ringte politiet eller politiet, tok hensyn til at det bare er få dager igjen til jul. Kanskje var dama på vei til bussen for å dra til Glittum gård i Bamble, der kan en hogge juletre selv.
Men at dama bor i skogskommunen Drangedal og planla å dra til Bamble for å hogge juletre, det er lite sannsynlig. Hun hadde nok tanker om ei kortreist gran, for til tross for at hun virket ruset, vet hun helt sikkert at juletrærne ikke er grønnere på andre sida av kommunegjerdet.
Men du kan med fordel la skogen stå urørt slik at trærne kan fortsette å fange CO2. Det gjør du ved å kjøpe plasttre. Da går du for gjenbruk, det er alltid det riktige i vår tid. I heimen vår har vi gått over til plast. Det gir mest arbeid med pyntingen første året, for da må du på med all pynten på din symmetriske variant av Disney treet. Men når treet neste jul skal ut på gulvet igjen, får du bare halve jobben. Forklaringen er at da du demonterte treet og la det på loftet, tok du bare av den mest verdifulle og skjøre pynten, og så rullet du det ferdigpyntede treet inn i et teppe eller plast. Nå er det bare å rulle treet ut av plasten igjen. Genialt.
Hun virket rusa, stod det i avisa. Ikke usannsynlig, jeg vet at det finnes kvinner som elsker øl og juleøl, og det er sikkert noen som tester forskjellige slag på denne tiden av året.
Så kjære deg som før jul tester ut juleøl og går tur med øks når du forbereder julefeiringen – gjør det så diskré som mulig så du unngår å skremme oss som ikke husker at naturens egne trær kan falle på denne tiden av året.
«Dette er en ufo». Ja, slik stod det på side 16 i TA her om dagen. Bildet som fulgte viser endeveggen på et lite hus, eller egentlig er det vel ei bu, kanskje for redskaper og vinterved, kanskje krøtter eller sauer som må være inne i vinter og spise fra krybba. Han som skal hente veden har stoppet og peker på skrå oppover. Han ser noe, vet ikke helt hva, men konkluderer åpenbart med at Dette er en ufo.
Det er tidlig dag, en ser sola skinne fra klar himmel på den øverste delen av veggen. Fortsatt kan det derfor henge igjen nok mørke til at en og annen stjerne er synlig. Kanskje er det en stjerne det pekes på.
Det er advent. Opp gjennom tidene har mangt og meget vært synlig på himmelen på denne tiden av året.
– Flyene er alltid der oppe
– likeens fugler
– en fallskjermhopper er ingen fysisk umulighet
– hva med en satellitt som har mistet høyde og brenner opp mens den trekkes mot jorden
– eller en meteor, en stein som har vært i bane i solsystemet vårt i millioner, kanskje milliarder av år, men som i vår tid er på kollisjonskurs med oss og gir de utvalgte av oss et fantastisk syn der vi plutselig ser en flamme, ildkule som skrått kommer dalende og like plutselig er borte. Det opplevde jeg som 12-åring på Lisjebøen i Fosnavåg en kveld. I et kort syn så jeg ei ildkule som passerte i mørket der foran meg. Synet var i retning kirken som ville vært synlig om det hadde vært dag, og et øyeblikk måtte jeg lure på hva dette var, mens jeg like raskt tok det som en naturlig hendelse og seinere ikke nevnte det for noen. Men jeg burde jo ha grunnet på det – ei lysende kule som passerte over kirken?
– I enkelte miljøer vil det være naturlig å nevne UFO som et mulig observerbart objekt, selv om en ikke vet hva som skjuler seg i bokstavene, bortsett fra at det er et slags himmelobjekt eller -farkost, noe det finnes nedtegnelser om så langt tilbake som til Det gamle testamente.
– Men fjernere objekter er også synlige, stjernene, der enkelte konstellasjoner kan gi ekstra sterkt lys, slik Betlehemsstjernen er beskrevet i Det nye testamente. Flere stjerner på vei over himmelhvelvingen kom over tid nærmere og nærmere hverandre slik at tre vise menn kunne observere et spesielt sterkt lys på himmelen og trakk den slutning at de så et tegn vise veg til verdens frelser.
– Nedtegnelser finnes det også om engler som daler ned fra sky, så langt tilbake som til da vi satte nullpunktet for tidsregningen vår.
Advent – så mye vi kan få øye på om vi kikker opp. Enkelte ganger vet vi hva vi ser, andre ganger tror vi ikke det vi ser – eller vi må tro at det vi så virkelig var virkeligheten.
For øvrig er det ikke alt som er slik en tror ved første øyekast. Overskriften i avisen gikk nemlig over to sider, og den komplette teksten var: “Dette er en uforståelig strategi” og handlet om avgiftsatsene i Hjartdal.
Dikt og slikt 