— – —
En kan kombinere ord
så de gir mening
men også gjemme dem
i konstruerte tåkedotter
dulgt svevende i skumringens skygger
der realitetene i det påtatt pompøse utrykk
ufrivillig avdekkes
ettersom morgenrødens glød
damper dotten
PerRys
— – —
jeg prøver å droppe jobbkaffen
har gjort det et års tid
men morgenkaffe må jeg ha – hjemme – sammen med avisen
på jobb – jeg hører at Turid kverner kaffe – da vet jeg hva som er på gang
Half & Half Espresso
jeg tenker på den første vi vet om som kom til kort og innser at jeg kommer til å la meg friste jeg også
nydelig duft
jeg lot meg friste
herlig smak
ahhh
Jeg fortsetter å kommentere Tommy Sørbø’s kronikk i TA tidligere i januar 2012 om hva en bl.a må gjøre for å komme seg opp og fram her i livet. For eksempel bor ikke vellykkede mennesker i koselige hus, de bor i korrekte hus, sier han. Til de som ikke har råd til en korrekt bolig sier han: Ikke bruk gardiner.
Første grunn skrev jeg om i går. Her er andre grunn:
2. Gardiner gjør et rom lunt.
Rommet, sier han, skal være rent og glatt som et offentlig kontor. Skal du bryte med det minimalistiske må det gjøres mer bevisst, som et interessant estetisk prinsipp. For eksempel ved hjelp av en bondeantikvitet eller en katt. (Men husk: katten bør være grå.)
Altså: Hjemme hos oss er det rent, det er sikkert nok, så det kriteriet er oppfylt til fulle. Og det er ikke minst takket være meg. For ikke lenge siden vasket jeg nemlig taket på kjøkkenet, til og med oppå kjøkkenskapene. Ja, du kan lure på hvorfor jeg kunne finne på slikt – helt av meg selv. Vel, vel, det hender at jeg strekker sannheten. Følg med.
Det startet ved middagen en dag i januar. Vi hadde i over en måned hatt koselige, røde gardiner, slike som passer i advents- og juletiden. Men de passer ikke når solen har vært på oppadgående et par uker, har jeg forstått. Da skal de røde gardinene tas ned og erstattes av lysere, men fortsatt koselige og lune hyggeskapere.
Hva har du tenkt å gjøre i kveld? sa hun. Neii, sa jeg, dro på det mens jeg lurte på hva som var på gang. Jeg så på henne, så henne dypt, og lett urolig inn i øynene for om mulig å finne et svar på min undring over den vendingen småpludringen under middagen var i ferd med å ta. Hun satt der avventende, jeg spørrende, selv om det jo var hun som hadde spurt. «Neiii, jeg må jo ha meg en lur, og en kopp kaffe etter det, og så …»
Lenger kom jeg ikke. «Jeg skal vaske kjøkkenet», sa hun midt i tenkepausen min, «for jeg skal bytte gardiner. Men jeg klarer ikke å vaske taket». Stillhet. Vaske taket, tenkte jeg. I alle dager. Det er da ingen som kikker oppi taket. Det er utrolig hva en rekker å tenke mens en puster inn en gang. Riktig nok trakk jeg pusten litt dypere enn vanlig, og deretter slapp jeg ubevisst nesten all luften ut igjen samtidig som jeg senket blikket og hodet bøyde seg naturlig og forsiktig forover, og jeg bare måtte hoste et par host. Tørrhoste tror jeg en kan kalle det. Kan den også ha virket lett anstrengt?
Med hodet bøyd lett forover sank øyelokkene igjen og jeg så meg selv i kjelleren, på roterommet. Jeg tok et tiltrengt skippertak der mens min fru vasket på kjøkkenet, veggene fra gulv til tak, og skapene og – ja, hva må vel ikke vaskes på et kjøkken. Og ferdig med det ville hun heve hodet, og uvilkårlig feste blikket på taket der all verdens skitt ville henge og skrike mot henne. Hun ville se skremmende ansikter i fettet, akkurat som en kan se all verdens skremmende figurer og bilder i skyene når de foreløpig og delvis bekler himmelen en våt vårdag.
Jeg våknet fra min drømmetilværelse av et kremt fra min bedre halvdel, hun som alltid vet hva som må gjøres i et hus (jeg har redigert kommentaren min). «Tar du det taket, eller?» Jeg skjønte at jeg hadde tabbet meg ut ved ikke å ha jublet ut med en gang hun sa at hun ikke klarte å ta taket «KJÆRE, JEG TAR TAKET».
Jeg tok det taket. «Helt av meg selv», var det ikke det jeg sa tidlig i denne historien?
.
.
.
.
.
Tommy Sørbø skrev en kronikk i TA tidligere i januar 2012 om hva en bl.a måtte gjøre for å komme seg opp og fram. Jeg syns det var morsomt skrevet, og jeg skjønner etter å ha lest det hvorfor enkelte kommer seg opp og fram. For eksempel bor ikke vellykkede mennesker i koselige hus, de bor i korrekte hus. Til de som ikke har råd til en korrekt bolig (som f.eks. bomaskinene oppe på Bjørntved) sier han: Ikke bruk gardiner.
Her er første grunn til det:
1. «Gardiner er koselige. Husk at harryene «koser» seg, borgerne «hygger» seg».
Jeg syns det er både koselig og hyggelig med gardiner, jeg.
Margrethe av Danmark har vært dronning i 40 år.
Jeg vet om ei som slår den, nemlig kona. Hun har vært dronningen min i over 41 år. Spørsmålet er da om jeg har vært hennes konge. I så fall, hvem har vært sjefen, kongen eller dronningen?
Nå er det midtvinter. I Snorres Saga leser vi at dette er den hedenske julefesten, eller midtvinterblotet. Og bjørnen er kommet halvveis i vintersøvnen. Nå snur den på seg i hiet.
Som været er på midtvinterdagen ( 14. januar) slik blir været i årets tolvte måned. (klippet fra TA)
"Arbeidshug og sparevit er meir verdt enn pengar i banken" sa Arne Garborg.
Greit å vite når en er i jobb.
På jobben er vi 8 personer, og vi er noen ordentlig kaffefeinschmekkere, i hvert fall ønsker noen av oss å gi inntrykk av det. Vi kan det der med å lukte på kaffekoppen før vi tar den første slurken. Luktingen åpner smaksløkene og forbereder munnhulen og nesen på det som kommer. Naturligvis er vi forsiktige og bare nipper til den første slurken, for vi vet den er varm.
Men sant skal sies, jeg har kanskje satt meg selv litt på utsiden siste halve året, jeg har nemlig trappet litt ned på kaffen. Nå drikker jeg kaffe til frokost hjemme, og til ettermiddagskaffen. Men når fredagen kommer, da slipper jeg meg løs på jobben. Da er det kaffe til lunsj, og gjerne etter lunsj også. Og ikke bare det, sjokolade hører med.
Som kaffefeinschmekkere har vi ikke bare kaffetrakter med tilhørende innkjøpt, ferdigkvernet filterkaffe. Nei, vi har investert i elektrisk kaffekvern og lager vår egen, nykvernede kaffe.
Kaffetrakter, kaffekvern, putekaffe og kaffekapselmaskin
Når kaffen skal tilberedes gjøres det med centiliternøyaktighet. Antall kaffekopper vann tilpasses den mengde kaffe som er kvernet. DA luktes det, DA smakes det – og det drikkes med et vellystig Ahh og tilhørende himlende øyne. Da må kundene gjerne ringe for oss. Er det noen som tar telefonen da så er det en av de få tédrikkerne som ennå ikke har oppdaget kaffens betydning for økende produktivitet i samfunnet.
For øvrig har vi ytterligere to kaffemaskiner, den ene for kaffepute, den siste for kaffekapsler. En kan vel si at hver av oss har sin smak, og den som kommer først om morgenen bestemmer hvilken type kaffe og smak en skal våkne til. Ennå er det ikke blitt konkurranse om å komme først på jobb med formål å bestemme kaffetypen. Det må jo bety at folk er fornøyd med den kaffen som er å finne på kannen når de selv dukker opp,
men det kan også være at de fleste av oss er B-mennesker og bare må leve med det som kommer ut av kannen om morgenen når vi med tunge øyelokk og lett skjelvende hender heller i en kopp kaffe.
Téthermos, Kaffetrakter, Kaffekvern, Putekaffemaskin, Kapselkaffemaskin, Tévannkoker, Kaffethermos, Kaffekapsler
Det store spørsmålet nå er om det er flere smaker å utforske, flere kombinasjoner av desilitre og gram å variere, flere selgere som dukker opp på vår dør. Det er min oppfatning at vårt firma må være det ultimate sted å teste sine selgeregenskaper. Vi anser det nemlig som unødvendig å skaffe oss flere kaffemaskiner. Får du derfor solgt en ny slik hos oss, da tilhører du toppskiktet av selgere, uansett markedstype eller produkt. Vær velkommen til å ta en test.
Et år er gått
Nytt År
Godt Nyttår
Godt Nytt År
Nytt Godt År
Godt År
Steinvika fotografert om morgenen den 21. desember. Som om morgenen så også ved vintersolverv: vi går fra mørke til lys. Overgangen til det nye året skaper forventinger om de lysere tider.
La oss søke lyset.
I forbindelse med jobben snakket jeg med en kar i dag. Han var førstemann ut til å ønske godt nyttår, men hans variant var for mer enn bare dagen i dag og i morgen. Han sa Godt År. Hvorfor ikke? Jeg tenker meg at han mente noe slikt som:
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du på alle måter må få et godt år. Og jeg ønsker meg det samme på egne vegne også.
Hyggelig.
GODT ÅR
Den vilt umåteholdne julefeiringen er for lenge siden utartet til en gudsbespottelse av sanseløse dimensjoner, en kremmernes salighetsfest, et plyndringstokt, et sugerør vendt mot menneskers oppsparte midler. Aksel Sandemose (1899-1965). Dansk-norsk forfatter.
Du finner noen av diktene mine samlet unden fanen Dikt.
De handler om Advent og jul, Livsvisdom, Ekteskap og Livet, Vennskap, Det å rydde, Kjærlighet, Fred og Fordragelighet, og ikke minst Det en aller helst burde gjøre for seg selv og andre.
 | Sten Kristiansen til Optimist? |
| Sten Kristiansen til Været ved St. Hans |
| Sten Kristiansen til Vår frihet |
 | Grønruss 1965 | Perr… til Grønruss-65 |
| Valentine and Valent… til Valentine på Valentinedagen |
Dikt og slikt 