Jeg hører og leser at 17. mai er barnas dag. Javisst, men jeg som voksen skal ikke bruke det som unnskyldning til å ta lett på feiringen eller markeringen av nasjonaldagen.
Ved å sjekke emnet, finner jeg en del hendelser og personer som har gjort at 17. mai-feiringen har satt seg i nasjonen:
I 1836 feiret Stortinget 17. mai for første gang.
I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til det første barnetoget i Norge. Bjørnstjerne Bjørnson var en venn av skolebestyreren, og begge argumenterte ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
Året etter, i 1870, ble det barnetog med barn fra flere skoler, og toget gikk til Slottet for første gang.
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen i 1906.
Henrik Wergeland spilte en viktig rolle i utviklingen av 17. mai-feiringen i Norge. Her er noen høydepunkter:
– Wergeland holdt den første 17. mai-talen i 1833.
– Han skrev også den første nasjonalsangen for barn: «Vi ere en nasjon vi med».
– Wergeland var en sentral person i norsk 17. mai-feiring. Hans idealer om folkeopplysning og demokrati for alle, har gjort at han har fått mye av æren for at barna er så sentrale på Norges nasjonaldag.
– Hans engasjement under “Torvslaget” i 1829 er en av grunnene til at hans navn er blitt knyttet til 17. mai.
– Viktigere var hans folkeopplysningsarbeid for å spre kunnskap om Grunnloven og de rettigheter og muligheter den innebar for folket.
– Han skrev flere 17. mai-dikt og var en entusiastisk taler på grunnlovsdagen.
Les om Torvslaget i 1829 her: WERGELAND OG STORTINGET
Min mor hadde et bevisst forhold til 17. mai. Hun var fra Kirkenes, og etter krigen bestemte hun seg for å gå i tog på 17. mai. Det gjorde hun hvert år så lenge bena holdt, til hun var langt opp i 80-årene.
La oss være bevisste og feire 17. mai.
Dikt og slikt 