Det hender at jeg hører en svak øresus, og to ting slår meg: Det er irriterende og det er skremmende.
Det er irriterende fordi jeg mener at jeg opp gjennom årene har gjort det som gjøres skal for å beskytte meg mot høy lyd. Allerede i min ungdom beskyttet jeg hørselen, og i voksen alder har jeg alltid brukt hørselvern ved bruk av f.eks. motorsag og kjøkkenmaskiner (dersom kona leser dette: OK, jeg la inn en overdrivelse her).
Den skremmende delen av det, også dette med inntrykk fra min ungdom, er at jeg leste en teori om at slik øresus, eventuelt pipelyd i hodet kunne være telepatiske, kommunikative signaler fra utenomjordiske (aliens).
Min skrekkreaksjon til øresusen som av og til kommer, kan kanskje heller oppfattes som en feilreaksjon; jeg burde heller følt glede ved å være utvalgt av individer med en høyere intelligens enn meg (oss). Jeg sier høyere intelligens fordi de har vært i stand til å sende et målrettet budskap til jordens befolkning. Og tenk, av alle mulige kandidater for å motta beskjeden så valgte de meg.
Nå vil noen med en gang hevde at når denne alien sendte budskapet til meg så viser det egentlig at deres intelligens ikke kan være særlig høy, eller i hvert fall lavere enn gjennomsnittet hos oss.
Jeg på min side vil hevde at denne alien’s tilnærming til meg viser at den vet å verdsette en viss type verdier hos det intelligente liv. Og siden det hevdes at vi har (minst?) syv typer intelligens, så må jo signalsenderne ha målrettet henvendelsen sin mot intelligens enten av typen logisk eller språklig. Visuell intelligens må også regnes med, og musikalsk samt kroppslig, sosial, eller også den syvende; selvinnsikt.
Så pass selvinnsikt har jeg at jeg finner det fornuftig å avslutte uten ytterligere funderinger.
Dikt og slikt 