Dette dikt er skrevet slik
at blekket tyter mellom arka
som var det sevjesig
fra bjørk i Bamblemarka
La så det få være starten
på min våryre affære
når et forår er i farten
som bevis på liv og lære.
Jeg forsøker nå å male
ut et vårlig fenomen
etter vintertidens dvale,
der hver tue og hver gren
har stått tørr og grå og dø,
eller dekket til av snø.
Har du merket våren – varmen
som gir liv til kropp og sjel,
finne gjenklang dypt i barmen
så du kjenner du er hel?
Mens naturens ånde bever
helt i takt med alt som lever.
Har du lest at denne dagen
er forlenget mange timer
siden natten rådde grunnen i desember?
Om du strever trutt i hagen,
eller kanskje at du stimer
med no’ annet, er det viktig
at du stopper og remember.
Blåveis – himmelblå i drakten –
som i fjor – dog ny av året,
lyser opp og viser prakten
som igjen av jord er båret.
Lukket blomst i morgenduggen
springer ut med dun i luggen.
Vi er vant til her i nord
at hver blomst, hvert tre som gror
først mot våren skifter drakt.
Husk det vel – og ha i mente
at vi ikke kan forvente
eviggrønne vintermil,
kledt som norrøn Yggdrasil.
Fram fra kjeller og garasje
hentes puter, bord og stoler
som en årviss appanasje,
mens du hele tiden soler
deg i nytt og våryrt håp
i en gjenopplivet dåp.
Har du opplevd landsens under
når det livner opp i lunder,
og hver ku fra fjøsets båser
si’r farvel til stengte låser,
kalvedanser ut på tunet
i et våryrt bedre lune?
Ja, vi ser at Gud har laget
oss en solvarm vår igjen.
Han er ikke ny i faget,
for han risser med sin penn
det som ingen vel bestrider:
Årets fire faste tider.
Og så lar vi mai komme
med en tidlig morgenrødme
over landet lengst i øst,
mens vi smaker dufters sødme
som en nektar – som en trøst.
Kjenn og føl – og du vil merke
livets vår i skaperverket!
—- Per M Olsen (1924-2014) —-
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
oo 0 oo
Dikt og slikt 