Jeg er vel ikke akkurat perfekt likevel søker jeg nettopp det skulle jeg ønske jeg kunne si i hvert fall ved enkelte situasjoner eller anledninger for eksempel når jeg opp gjennom alle år har skullet velge slips der utvelgelsen skjer ved at jeg plukker ut to med passende farge og mønster og lar konas selvaktelse øke ved å la henne komme med sitt forslag til valg mens jeg føler at jeg med full frihet tar avgjørelsen som likevel ikke er noe verdt om ikke også slipsknuten er av ypperste slag fyldig og symmetrisk et ufravikelig krav jeg har hatt i alle år oppfylt i den knuten som jeg lærte å knytte selv ved å følge anvisningen i Vi Menn Windsorknuten gjort kjent av Edward Albert Christian George Andrew Patrick David Windsor født 23. juni1894 på White Lodge i Richmond upon Thames i England død 28. mai1972 i Paris, Frankrike konge av Storbritannia, Irland, samveldelandene og keiser av India fra 20. januar1936 til han abdiserte den 11. desember samme år fordi han ville gifte seg med den amerikanske Mrs. Wallis Warfield Simpson som han i flere år hadde hatt en offentlig, men likevel hemmelig forbindelse med, som Edvard ønsket å legalisere, noe som støtte på forbitret motstand fra kirken og det konservative parti. Hans offisielle tittel som regjerende konge var Edward the Eighth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas, King, Defender of the Faith, Emperor of India. Etter abdiseringen fikk han tittelen Hertug av Windsor som gjorde den kjent: Windsor-knuten
Den perfekte
…………………………Noe av faktainformasjonen: Wikipedia og Store norske leksikon
Det er fredag. Må prøve å variere dagene litt. Derfor (eller fordi det er fredag?) forandret jeg litt på frokostmenyen. Det ble kaffe og knekkebrød. Pålegget var brunost toppet med et godt lag honning. Honning skal jo være så sunt, og i kombinasjon med brunost er det en smaksmessig højdare. Pålegget må bestå av nok honning så den kan smøre smaksløkene med sin bismak og på den måten få sitt anticorona-belegg
Nedlagte, forlatte bikuber
Honningen fortjener et eget avsnitt. Den er produsert av bier i min egen gate, de bor i kuber nederst i Bratten terrasse der den erfarne kube-eieren samler og slynger den nydeligste honning. Med tanke på at biene kan fly flere kilometer på sin jakt etter nektar, er det klart de har vært innom min hageflekk også. Det setter en ekstra spiss på honningfrokosten.
Det er interessant å finne ut at den ene dagen stort sett er lik den andre. Men den gode forskjellen i går var at det var vaffeldagen. Derfor var det selvsagt vafler til kaffen.
Da passer det å gi deg del i en av mine unike historier. Du får kortversjonen om min spesial-vaffeloppskrift. I hine, hårde dager laget jeg av og til vafler til barna og meg når vi var alene hjemme og kona var på ettermiddagsvakt. Og når jeg laget vafler til gjester, var det bare gode ord og skryt opp i skyene, alltid. Men jeg får ikke lov å bruke den oppskriften lenger, ikke etter at kona en gang så hva jeg puttet oppi røra. Hva er det du gjør? spurte hun bestyrtet. Jeg hadde jo tidlig i vaffelstekekarrieren justert ingrediensen ned fra en teskje til en knivsodd. I den håndskrevne oppskriftsboken stod det 1 ts kar. Kar.? Det er naturligvis karry, tenkte jeg første gangen. Og tro meg, den ingrediensen ga en suksessoppskrift, både for å spise vaflene den gangen og å fortelle om dem ved passende anledninger i dag.
Mitt kunstneriske bidrag til ettermiddagskaffen: Karryvafler.
Det er antydning til knopper på rosebuskene, jeg skal beskjære i dag. Ved nyttårstider hang fjorårets roser og minnet om fortiden. La meg gi deg noen ord jeg har kalt Telle dager. Vi legger malen i dag for det som skal bli i morgen:
Telle dager telle år luker steller fra du sår den tanken at du kan … Vennlig handling kjærlig ord Høste frukten Glede stor sår seg brer seg over jord
FB venn og Langesundsgutt, Runar Sørensen, som bor i Nairobi, skriver at om han overlever dette, skal han leve så intenst at det gnistrer. Gleder meg til å følge ham videre. Han er nok ikke redd for virus, dvs, han vet hvordan vi skal forholde oss til det. Han er spesialutdannet i smittevern og har jobbet for UNICEF, senest som frivillig under ebolaepidemien i Afrika.
La oss i Norge ta inn over oss at den enkelte er med på å avgjøre forløpet av coronasmitten. Vi må løfte sammen, slik de gjør på bildet fra påskeprosesjonen i Torrevieja 30. mars -18. Det blir nok ingen påskeprosesjon i år heller. I fjor ble den stanset av kraftig regn.
I går sopte jeg gårdsplassen og bakken foran huset. I vinter var det noen dager nødvendig å strø i bakken, og jeg mener at jeg ikke sparte på grusen. I tillegg holdt og støttet jeg flere ganger min bedre halvdel da vi skulle gå der det var mest usikkert. Er ikke det en akseptert metode for de som har passert middagshøyden, da?
Da jeg kom inn igjen kunne jeg gjort som dagen før, tatt ei treningsøkt. Men jeg har lest at hjertet blir sterkt raskere enn senefestene. Et treningsprogram basert på maksimal optimisme øker derfor risikoen for skadeavbrekk. Jeg vil heller ha formkurve som en vannrett strek (eller svakt stigende), enn at den går opp og ned som en jojo. Neste treningsøkt er derfor satt til mandag. Jeg satser på å være i god nok form til å ta økta om morgenen. Vil nemlig prøve å legge inn en rutine som jeg kan følge også etter karantenen. Da tror jeg nemlig ikke at jeg kommer til å prioritere trening midt på dagen. Reint fysisk er det enklere å trene om kvelden, men samtidig begynner jeg å komme i avslappingsmodus da. Å legge inn en morgentreningsrutine et par – tre dager i uka gir både mental og fysisk trening og etter hvert styrke i begge deler (sa kvasieksperten).
Jeg vet at lista nå er lagt på på et ubehagelig nivå og er allerede forberedt på at jeg med hengende hode må komme med en utsettelseskommentar. Jeg kommer til å bruke noe om at Coronasymptomene kan være både milde og av mange slag.
Etter lunsj var det en tur utomhus. Vårens blomster stikker opp ved en stubbe. Jeg tok presenningen av en benk som står i solveggen. Den benyttes sikkert snart. Vasket vinduer bak huset. Tråkking på ellipticalen før middag. Anja (datter) leverte matvarer på døra mens vi pratet med henne fra verandaen en etasje over. Timene går altså greit.
I går, 20. mars, var det vårjevndøgn, vanligvis er datoen 21. mars. Mor på godt og vel 90 er trofast bruker av almanakken, hun sier at pga skuddåret er det vårjevndøgn en dag tidligere i år. La oss bruke tanken på solen til litt symbolikk – det er midt mellom to vendepunkt – lyset blir bedre. La det gjelde for tankesettet og humøret vårt også.
Det er rart med det du sier høyt, eller i gårsdagens tilfelle: skrev. Som sagt så gjort, heter det. Jeg fylte bøtta med vann og tok med vindusvaskerutstyret. Tre store, høythengende stuevinduer vasket med teleskopstang i tillegg til 7 kjellervinduer.
Samtidig fikk jeg en avstandsprat med naboer som hyggelig nok hadde hatt oss ekstra i tankene siste uka da Coronakurven begynte å stige kraftig rundt om i Europa.
I går nevnte jeg at jeg kanskje burde trene litt. Jeg plasserte vaskebøtta i skapet og tok på passende tøy for litt tråkking på ellipticalen (jeg har googla, det er noen selgere som skriver crosstrainer, men det er sikkert i utlandet).
Følg med, etter hvert skal jeg kanskje fortelle hvordan jeg sjekker om formen er like god som for to år siden, for eksempel.
Foreløpig er jeg på plussiden, bare hør:
En durkdreven drømmer i Bratt’n Møtte en kjempecorona om natt’n Han brukte sin tanke Til corona’n å banke Det var sannelig godt å få tatt’n
Jeg (vi) har kommet tilbake fra ferietur i Spania. Coronaviruset gjorde at hjemreisen ble fremskutt med noen uker.
Et par rolige uker ligger foran meg. Jeg hører at det er lov å pusse vinduer. Med det på listen over ting som må gjøres, får jeg følge med på værmeldingen. Vil nødig karantenebevege meg utendørs i regnvær. Og så erkjenner jeg at vindusvask må komme inn under fysisk aktivitet, en form for trening. Den første tiden jeg hadde blog, brukte jeg FFFF: Frem For Fin Form som overskrift på siden. Etter hvert brukte jeg en mindre forpliktende ingress der tanker og funderinger inngår. Da kan jeg forsvare å innta en tilbakelent posisjon.
En avslappet i karantene Var dessverre ikke alene Han hadde sin fru Som sa, hør nå du Din latsabb, begynn å trene
Og til deg kjære leser kan jeg si at fruen er ikke streng. Det er faktisk min indre stemme som ypper seg og prøver å holde meg selv i ørene.
Vet ikke om det blir gyngestolen eller ellipticalen.
Jeg (vi) har kommet tilbake fra ferietur i Spania. Coronaviruset gjorde at hjemreisen ble fremskutt med noen uker. I Spania var det portforbud, butikker og restauranter/spisesteder var stengt. I matvarebutikkene slapp de folk inn i puljer for at det ikke skulle bli trengsel på innsiden. Politier stoppet folk på gata og sendte dem hjem og innomhus. Droner ble også tatt i bruk for å kontrollere at portforbudet ble overholdt. Jeg leser at flere hundre fikk bot.
På flyplassen i Alicante gikk det greit å komme gjennom sikkerhetskontrollen, men det var i praksis ikke mat å få kjøpt, det var lang kø utenfor en kafe som var åpen. En fikk kjøpt vann i automat, men de som bare hadde kredittkort, var avhengig av å få mynt av andre velvillige i køen (jeg fikk yte min skjerv til en fortvilet og tørst dame).
Etter billettkontroll og ombordstigning satt vi i flyet i en time og lettet kl 12:30, planlagt avgang var 07:00. Grunnen var mangel på flygeledere. Dette var et ekstrafly som var satt opp, Norwegians Dreamliner med plass til nærmere 350 passasjerer. 3 seter på hver vindus side og 3 seter i midten. Det var ikke servering ombord, men de som ønsket det fikk utdelt en vannflaske.
På Gardermoen gikk det greit å komme ut av flyet. Det var imidlertid lang kø ved passkontrollen. Da vi var igjennom den, gikk vi til vår forundring forbi en åpen tax-fri, ingen solidaritet med butikker forøvrig altså.
Jernbanestasjonen hadde ikke mye folk, det var derfor meget god plass på toget. Det var det på stasjonene sørover mot Porsgrunn også. Kanskje det mest spesielle var den tomme Oslo-stasjonen. Vi så ingen personer.
I Porsgrunn ble vi møtt av familie som hadde med seg bilen vår slik at vi kunne kjøre de siste to milene i egen bil.
Deilig å være hjemme i Norge. Her er vi solidariske og sitter i 14 dagers karantene.
I disse dager et ord fra politikkens venstreside som har fått fram intens hoderysting og solide valgbidrag fra deltakere på politikkens høyreside ordet som i en uminnelig mengde år har fremmet dugnader i lokalmiljøene og gitt fagbevegelsen en unnskyldning for å lage faner og marsjere side om side i lange rekker det har nå fått ny aktualitet og er hentet fram for å redde landet idet vi nå innstendig blir oppfordret om å leve etter det og på den måten vise det ordet betyr: Solidaritet
6.3.20
Det er skrevet - alt er bare vind
i betydningen luft
tomhet
men når jeg står ute i mørket
og det viser seg å ikke være mørkt
fordi jeg ser det lysende punktet høyt der oppe
da griper jeg det
holder det
og vinden stilner
Dikt og slikt 