Asylsøker

Du kan – vi kan bedre    

Mørket,
snikende fordriver det lyset over til den andre siden,
og lys, varme og håp må søkes der det er å finne.


Selv fluen elsker varmen og lyset
og viser det med en vilter luftakrobatikk
som overgår alt det vi selv kan tenke oss å utføre,
og aller minst klare om vi skulle finne på å prøve.
Vi imponeres, etter hvert irriteres,
i begynnelsen lett, men så,
etter en tid griper vi et egnet redskap
og gjør vårt ytterste for at denne skapningen ønsket
hen aldri søkte oss,
for det er vi som regjerer,
vi bestemmer hvordan vi vil ha det her hos oss,
og du skal ikke tro at du kan gjøre som du vil der jeg er.


Flua er rolig nå.
Jeg finner frem mine TV-briller og inntar en
tilbakelent posisjon.