fra en sommerdag
Odd Børretzen fikk et stipend en gang. Pengene skulle brukes til å reise, men han måtte skrive en reiserapport. Det drøyde mye med tilbakemeldingen hans og det dukket derfor opp en purring i postkassen hans. Han skrev da et brev og fortalte at han hadde kjøpt en påhengsmotor til jolla si. På den måten fikk han seg en tur av og til. Han avsluttet brevet med at “… og han reiser fremdeles”.
Broder Pål har laget bølger både på elver og sjøer med sin romslige Nidelv, og det slo meg da jeg leste reisebrevet hans at jeg har da sannelig vært på tur jeg også. Jeg har hyggelig reisefølge i min fru som gjerne blir med ut i båt. Hun er en ordentlig fisker (jeg overdriver sjelden) og vi henger dorgesnøre ut på hver side av båten. Cruiseren gjør sine teoretiske 28 knop, selv har jeg bare hatt den i 24, akkurat så lenge at jeg så knop-viseren touchet den streken. Du vet opp som ei løve, ned som en skinnfell, slik også med fartspaken.
Et av kriteriene for valg av båt var å ha muligheten for å komme seg fort hjem. Det rådet mener jeg var fra en av svigersønnene våre. Det var nok fra han som mener det er et must å holde seg på land. For han skal det være km/t, ikke knop.
Jeg antar du har gått lei av historien nå, så jeg lager en pause her. Men følger du med så kommer det litt mer i morgen.
.
.
Påls båt.
Dikt og slikt 