“Tilværelsens ulidelige letthet” dukket opp i hodet mitt 
kun disse ordene   
for jeg har ikke lest romanen som har denne tittelen som handler om noens liv under Praha-våren i 1968 

De to ordene  
ulidelig og   
letthet 
balanserer begge på den lette siden av tilværelsen   

ingen lidelse, samtidig lett  

Og likevel balanserer ikke disse ordene   
tvert om beskriver de en ubalanse   
for de beskriver bare det uansvarlig lette i hverdagen 

Det som tynger er valgt bort, sopt under teppet, blir ikke tatt hensyn til, forsøkes å glemmes

– men den som har sin del av det tunge, vet at det er der – 

Tilværelsen veksler i større eller mindre grad mellom lidelse og harmoni, tungsinn og letthet   

Bør vi innse at vi ikke har kontroll over hva som kan skje i livene våre? 
Men at vi har kontroll over hvordan det påvirker oss og vår holdning til det? 

.

.

.