Julen er en tid for feiring, familie og deilig mat. Mattradisjonene har opp gjennom historien utviklet seg sammen med forandringene i samfunn og kultur noe som også influerte på synet på god smak.
Opprinnelsen til julemat
Julematens røtter kan spores tilbake til flere hundre år før vår tidsregning da ulike sivilisasjoner feiret vintersolverv. Disse feiringene ble preget av høytider og forbruk av spesiell mat for å hedre guder og bringe hell for det kommende året. I norrøn mytologi ble midvinterfestivalen, kjent som «Yule», feiret med felles øldrikking, en tradisjon som fortsatt lever i form av juleøl.
Adventsfaste og julehøytiden
I middelalderens Europa var perioden frem til jul en tid med faste og åndelig refleksjon. Adventsfasten som begynte 30. november, forbød inntak av kjøtt, meieriprodukter og egg. Denne avholdsperioden ble brutt på julaften med et overdådig festmåltid, hvor nytelse var dagens orden. Denne festen markerte begynnelsen på julefeiringen og inkluderte et bredt utvalg av retter.
Tradisjonelt julekjøtt
Når det gjelder julekjøtt er det to retter som dominerer det norske bordet: svineribbe og pinnekjøtt. Svineribbe har med sitt sprø, knitrende og saftige kjøtt blitt en favoritt blant nordmenn. Den serveres tradisjonelt med medisterkaker og surkål. Pinnekjøtt på sin side kommer fra vestlandet og lages ved å tørke og salte lammeribbe.
Lutefisk
En annen populær julerett med en lang historie i Norge er lutefisk. Den lages av tørrfisk av torsk utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Dette gir lutefisken en karakteristisk geleaktig konsistens. Retten har sitt opphav i den katolske tradisjonen med faste i adventstiden, hvor fisk var eneste tillatte mat. Lutefisk ble med tiden knyttet til julen og nytes nå over hele landet.
Søtsaker og julebakst
Julebaking er en kjær tradisjon i Norge, familier samles gjerne for å lage en rekke godsaker. For eksempel den klassiske krumkaken eller de aromatiske pepperkakene. Mange av de opprinnelige sju slag synes å ha gått av moten, for eksempel sirupsnipper, fattigmann og sandkaker. Kakene fra gamle tider fikk lang holdbarhet ved å oppbevares i tette kakebokser (av metall), mens en i dag kan lage et stort utvalg kaker som enkelt kan fryses i en plastpose og på den måten lagres i lang tid.
Enten det er svineribbe, pinnekjøtt eller lutefisk representerer disse rettene mer enn bare mat – de er en feiring av familie og høytidens glede. Når julen kommer skal vi sette pris på bordets yulemat, tradisjonen som har blitt formet av generasjonene som gikk foran oss.
–
Skrevet av Perry med hjelp av Copilot
–
Translate Choose language
- Follow Dikt og slikt on WordPress.com
-
Nylige innlegg
- Dronningen
- Sylvette, maleriet
- Reisebrev, det første
- Forskerflukt fra usa til europa
- J. F. – he… og hi…
- Lightnin’ Hopkins
- Verdens beste
- Fasc…
- Skinnfrakk og selvtillit
- Morgonen
- Frihet i nedoverbakke
- Mallorca-EU-midler
- Svunnen tid – og den nye
- Ven var ho
- Skepsis og filosofi
- Poesi på papir
- Ikke perfekt
- Egenopplevd popularitet
- Livet
- Ikke sant?
Arkiv f.om. 2011
Les om:
- Adam
- Advent
- Albert Einstein
- Alkohol
- Arbeid
- Bad
- Bamble
- Barn
- Blues
- Butikk
- Båt
- Casa Slappava
- Corona
- Dikt
- drøm
- Ekteskap
- Engel
- Familie
- Fiske
- Fjell
- Flamme
- Fortid
- Fosnavåg
- Fred
- Frihet
- Frokost
- Fugl
- Følelse
- Gebursdag
- Glede
- Grill
- Gutt
- Hage
- Hav
- Helse
- Himmel
- Hjerte
- Hukommelse
- Humor
- Håp
- Høst
- Intelligens
- Jul
- Kaffe
- Kake
- Karantene
- Kjæreste
- kjærlig
- Kjærlighet
- Klær
- Konge
- korona
- Kvinner
- Langesund
- Limerick
- Lykke
- Lys
- Makrell
- Maling
- mat
- Menneske
- Mosjon
- NRK
- OL
- Ord
- Peis
- Penger
- Politi
- Politikk
- Pondus
- Pusse opp
- Rygg
- Selvironi
- Sjokolade
- Skatt
- Skjærgårdssang
- Snekke
- Snø
- Sol
- Sommer
- Spania
- Stein
- Stjerne
- Sukker
- TA
- Tanke
- temperatur
- Tenke
- Torrevieja
- TV
- Tåke
- Vakker
- Valg
- Varme
- Vaske
- Ved
- Venn
- Vinter
- Vær
- Ønske
Kategorier
Twitter
Tweets av perrysavik