.

..

…

Hvem kjøper du godteri til? spurte gutten, han kunne vel være i seks års alderen. Vi stod ved siden av hverandre på E-pris og skuffet godteri opp i hver vår papirpose. 

Jeg kjøper til meg selv – sa jeg mens jeg kikket over boksene for å forberede et nytt spadestikk. 

Liker Du godteri, spurte han, med trykk på Du og en slags overraskelse i stemmen. 

Ja, veldig godt – svarte jeg. 

Er det noe slag du ikke liker – følger han opp. 

Ja, de salte og sure kan du ha for meg, de liker jeg ikke – fortsetter jeg dialogen. 

Du liker lakris, da – konstaterer han, og jeg kan bare bekrefte. Det går i lakris og sjokolade for min del. 

Etter en liten pause i samtalen mens vi skuffer opp fra snop-boksene, spør han:

Tar du mye?

Høflig kar han seksåringen, han har nok studert meg og betydningen var sannsynligvis:
Du tar mye

– og jeg skjønner at jeg må skjerme posen litt. 

Jeg legger fra meg skjeia, forandrer grepet i toppen av posen og legger en hånd som støtte under. Det var nok ikke nødvendig, det var nok en reflekshandling. Har sikkert noe å gjøre med personlighetstypen min, jeg kjørte nemlig Volvo og Saab i flere tiår (sikkerhetstype altså). 

Vareplukkingen er over for min del og jeg slentrer rolig mot kassa. 

Jeg skulle sagt takk for praten.  

–

—

—

—-

—– P —– H —–

—-

—

—

–