Jeg hørte Nicolai Tangen, leder av oljefondet, ble intervjuet som gjest i Nitimen. Han avsluttet med følgende: Invester i utdannelse før aksjer. Utdannelse gir 10 % avkastning, aksjer gir 6 %. 

Tenker på meg selv i fritiden opp gjennom årene i den første halvdel av livet som familiefar: Jeg var ute i skauen og felte tørrgran, fikk kjørt den hjem, kløvde veden på ettermiddagene og kveldene, med øks, av og til måtte jeg bruke kile og slegge for å få kløyve kubben, vridd og sei som … , håpløs, tidkrevende, irriterende. Ovnen som skulle mates, stod i underetasjen og varmet slik at varmen etter noen timer hadde kommet til hovedetasjen oppe, en Jøtul bjønnovn som tok imot 60 cm lange vedkubber. Altså mye mer tidkrevende å kløyve enn de 30 cm kubbene jeg bruker i peisen i stua i dag, ved som jeg kjøper ferdig tilkjørt, og som er kløyvd av en maskin av bonden selv ute i skauen hans. 

Jeg sparte jo penger på vedkløyvinga i yngre år, men ifølge Tangen burde jeg tatt opp et studielån (til 5 % rente?) og brukt fritida på å få mer utdannelse, som altså ville gitt meg 10 % avkastning på tids- og pengebruk.  

Altså  ville jeg blitt 5 % rikere, og kanskje bidratt til samfunnets framgang, som bør anses å være en søkbar verdi i seg selv. Men Tangen sa ikke noe om at jeg ville blitt 5 % lykkeligere.  

Er det en iboende kraft i oss – at vi søker øket velvære, enten fysisk eller psykisk, eller begge deler?

Den er ujevnt fordelt
og noen ganger er det slik
at den som har sin del
likevel ikke har skjønt det
og leter andre steder
og på andre måter
for om mulig å finne den
Lykken

Perry