Det slo meg da jeg lest dagens TA, at avisen trenger en takk, som følger: 

TA har forstått det: jeg liker tegneserier, og jeg setter stor pris på å få humre om morgenen, av og til stille for meg selv, mens jeg andre morgener er nødt til å slippe ut en rungende latter, noe min kone for utallige år siden har sluttet å reagere på når vi hver morgen sitter og nyter vår kaffe og den elektroniske utgaven av vår felles morgenavis, der jeg må få fremheve familiefaren Hjalmar, Kjell i Lunch som minner mistenkelig om meg selv fra den tiden jeg var i jobb, den totalt uinnspirerte læreren i Storefri, vikingen Hårek med sin umettelige apetitt på mjød, mat og mynt, Billys avslappede kamp mot den alltid krevende sersjanten, ikke å forglemme Pondus som omgir seg med et urovekkende stort antall misforståtte og -plasserte personer, mens jeg avslutningsvis er nødt til å gjøre lesere med ungdom i huset oppmerksom på Zits der Jeremy har en evig psykologisk kamp med sin fleinskallede, men fyldige far og den alltid engstelige, likevel omsorgsfulle, ryddige mor. Jeg gleder meg til morgendagen med
Takk Til TA. 

PyS