.

.

Jeg leser denne boken av David Bodanis om formelen e=… Det er ikke snakk om å bli fort ferdig med den. Jeg stopper gjerne opp og funderer litt. For eksempel om forholdet mellom to venner og kolleger som diskuterte fag frem til avslutningen på den enes delprosjekt. Årene går, de møtes igjen og Bodanis skriver: “ De kan snakke om gamle dager når de er sammen, men entusiasmen er krampaktig, selv om ingen av dem vil innrømme det.” 

Tankevekkende, tenker jeg. Deretter at det kanskje 

handler om å vokse 
senere velge 

om det ene blir prioritert 
blir noe annet valgt bort 

og det tar seg bedre ut om en annen setter deg høyt 
heller enn at du selv klatrer    

for den du mener setter deg på en pidestall
har valgt å bli stående    

Men, våkne fra din selvvurderte posisjon 
er det mulig at den er en illusjon?  

for dersom noen hever deg
skal du i hvert fall gripe og trekke til deg den hånden som

skjøv

deg

opp

.

.

.