Her om dagen leste jeg om verdens minste byggesteiner. Der er det samspill og innbyrdes forbindelser som gjelder. Det sies at “Romkvantene befinner seg ikke i rommet, de er selve rommet”. 

Det slo meg med en gang at det er en analogi mellom de aller minste byggesteiner og oss mennesker. Og som for disse byggesteinene er interaksjonen og forbindelsen menneskene imellom det viktige. 

Som menneske er du ikke i samfunnet, du er selve samfunnet. Hvilken byggestein er mindre verdt, hvilken kan vi overse? Det er viktig at hvert enkelt ledd er så sterkt at ikke samfunnet svekkes. Det kan bare gjøres ved at de eventuelt overdimensjonerte leddene justeres så de svakere ledd kan styrkes.

Boken jeg leste var om de minste ting, en bok av Carlo Rovelli, italiensk forsker og forfatter. Han skriver i et avsnitt at “Rommet skapes av samspillet mellom individuelle romkvanter. Nok en gang synes verden å handle om samspill og forbindelser, snarere en objekter”. “Romkvantene befinner seg ikke i rommet, de er selve rommet”.