Dersom jeg kunne reise i tiden måtte jeg betemme hvor tidskapselen skulle dra 

Om jeg reiste mot fremtiden
ville jeg sannsynligvis komme dit som et akterutseilt fossil 
Jeg ble nok tatt hånd om 
kanskje ble jeg stilt ut på zoologisk museum
og super sapiens ville stille meg spørsmål 
en må anta at jeg ble utsatt for lett humring og KIs psykologiske tester

Da ville jeg heller reise mot fortiden 
jeg kom til å vekke oppsikt fordi jeg var profet   
ville tale sannhets ord
for jeg kjente morgendagen 
og meg selv

Jeg ville ikke reise for langt tilbake
varme badegulv er så deilig
og hvor skulle jeg stanse? 1985? 1905? 35?
kanskje nøye meg med det året Trump kom til makten?  
Ville jeg huske morgendagen bedre enn jeg nå husker gårsdagen?
I verste fall ville min nye samtid konkludere med at jeg var i mental ubalanse 
og sette fysiske og mentale hindringer for min utfoldelse – der i min nye nåtid. 

Jeg tror kanskje det er tryggest at ferden stanser før den starter
for jeg kjenner dagen i dag
og til en viss grad meg selv
det er skremmende nok  

.

.

.

.

.