Du husker at jeg for noen dager siden fortalte at jeg reddet en innestengt humle, og at jeg til og med laget et humlehus. Den summet på sitt vis og jeg hørte
Humlens tale:
Jeg søkte veien ut
men følte at jeg bare krabbet rundt i en uendelig mengde tid
kreftene var i ferd med å svinne
jeg hadde gitt opp alt håp
Plutselig flommet lyset
og jeg skjønte at det nå var noen andre her
jeg ble løftet – og
plassert i gjestmilde omgivelser
skjønte at jeg hadde fått en ny mulighet
at jeg selv kunne velge hvor jeg skulle gå
hvor jeg skulle fly
jeg mangler ingen ting
om jeg vil kan jeg fly til de grønne enger
søke blomstens nektar og dugg
der kan jeg hvile og hente ny kraft
og jeg får bo i hans hus
gjennom hele sommeren
Dikt og slikt 