Jeg var på byggshoppen i dag og kjøpte noe plank, er litt hobbysnekker for tiden. Jeg hadde lagt opp til å være rask, men i det jeg nærmet meg utkjøringsbommen, kom jeg på at jeg ikke hadde festet materialene. Jeg gikk ut av bilen og bakover til tilhengeren. En person var i nærheten, jeg fikk blikkontakt og forklarte stoppen min med at «jeg glemte å surre».

Til vanlig er ikke dette et problem jeg har, jeg surrer stor sett hele dagen (selvironi, selv om noen vil hevde at det er det i hvert fall ikke).  Men akkurat i denne situasjonen glemte jeg altså å surre. Og til tross for at jeg glemte det, så husket jeg det likevel i tide.

Eller som jeg pleier å si: Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har glemt noe viktig.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.