I forbindelse med klesplagg som har vært i nyhetsbildet den siste tiden tenkte jeg at jeg skal benytte sjansen, mens jeg ennå har lov, til å kle meg litt inkognito. Ikke at jeg gjør det for å skjule min identitet, møter du meg på gata med finnlandshette kan du godt få se sertifikatet mitt (med alle bokstavene) slik at du kan nikke og si at: Jo, jeg tenkte nok det var deg (implisitt, det kunne ikke være noen annen).

Og det overraskende er: Banken min gikk med på å bruke bildet på det nye bankkortet mitt. Skulle bare mangle. Lensmannen godkjente bildet, han også. Nå har jeg nytt pass med alle slags strekkoder så jeg kan passere enhver grensestasjon.

Jeg holdt på å legge ved bildet her, men fant ut at en viss selvsensur kan være godt. Smilet mitt ble nemlig ikke synlig, og jeg vil gjerne du skal vite at jeg smiler.