Ragnar Ulstein (1920-) fra Ulsteinvik forlot som 21-åring (april 1941) mor og far en natt og rømte til Shetland og London sammen med en del andre ungdommer.  Han ble med i Kompani Linge under 2. verdenskrig og var med på mange raid og aksjoner mot tyskerne på norsk jord. Det var ingen kontakt med hjemmet i krigsårene, men den dagen krigen sluttet var han «bare» 15 mil hjemmefra. Han fikk praiet en drosje og kom seg hjem. Dagbladets Magasinet 4.1.14:

«Det er først når han ser igjen gården der hjemme at det går opp for Ragnar at det virkelig er fred. Han ser den vesle gården og landskapet rundt. Han går mot huset. Ser faren stå der i trappa, hører ham si «velkommen heim» med myk stemme. Selv klarer han ikke få frem et ord. Går bare inn i stua, setter seg ved orgelet, og begynner å spille noen enkle melodier.

Det var min måte å fortelle at jeg var hjemme igjen. Mor hørte lyden fra orgelet og kom inn i stua. Hun var helt stille. Vi hadde et tett forhold, mor og meg. Hun var et følsomt menneske, og jeg visste at hun hadde hatt det tøft mens jeg var borte. … Det var et sterkt gjensyn.»

Ragnar er dekorert med Kongens fortjenstmedalje i gull, St. Olavs-medaljen med to ekegrener, Deltagermedaljen, Haakon VII’s 70-årsmedalje og britiske Military Medal for sin krigsinnsats.